Metaller
Navn: Nygruva
Objekttype: Registrering
Lokalisering
Provins
Kommune
Fylke
Kartblad (1:50 000)
Kartblad (1:250 000)
UTM-sone
33
Øst (UTM)
234260
Nord (UTM)
6896799
Grader øst
09.9044207
Grader nord
62.1092006
Betydning og type
RÃ¥stoffbetydning
Liten betydning (18.02.2015)
Historisk betydning
Ikke vurdert
Ressurs­type
Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)
Ressurs­undertype
Sink
Bilder
Ikke registrert
Produksjon
Aktivitet
Gruvedrift
Driftsmetode
Underjordsdrift
Reserver
Historisk produksjon
300 kilotonn
Produkter
Element/ Produkt Gehalt/ Kvalitet Registrerings­dato
Cu 0.85 29.01.2001
Zn 3.5 29.01.2001
Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentarer
1783 - 1787 Regulær drift Selskap / Institusjon: Fredriks Gave Verk
1842 - 1845 Regulær drift Selskap / Institusjon: Røros Kobberverk
1906 - 1940 Prøvedrift Selskap / Institusjon: The Foldal Copper and Sulphur ltd.
1941 - 1952 Regulær drift Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1991 - 1994 Detaljkartlegging Selskap / Institusjon: T. BjerkgÃ¥rd, University of Oslo
1999 - 1999 Prøvetaking Selskap / Institusjon: NGU mineralressurser
Mineralisering
Æra
Paleozoikum
Periode
Ordovicium
Genese
Vulkeks
Form
Lag
Hovedtekstur
BÃ¥ndet
Min. fordeling
Massiv
Kornstørrelse
Middelskornet (1-3 mm)
[Strøk | Fall] (360°)
[293° | 70°]
Retning
270°
Feltstupning
15°
Alder [minus | pluss]
Daterings­metode
15°
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra
Paleozoikum
Periode
Ordovicium
Provins
Kaledonidene
Geotek.enhet
Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex
Meråker Nappe
Intrusivt komplex
Gruppe
Fundsjø
Formasjon
Mineralogi
Mineral Relasjon Mengde
Kalkspat Gangmineral Hovedmineral (>10%)
Kvarts Gangmineral Hovedmineral (>10%)
Serisitt Gangmineral Underordnet mineral (1-10%)
Kloritt Gangmineral Underordnet mineral (1-10%)
Biotitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Klinozoisitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Klinoamfibol Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Ankeritt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Dolomitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Magnetkis Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Kobberkis Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Sinkblende Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Blyglans Malmmineral Underordnet mineral (1-10%)
Vismut Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Altaite Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Pentlanditt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Gull Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Molybdenglans Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Arsenkis Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Hessitt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Strukturer
Ikke registrert
Litologi
Relasjon Bergart Alder [minus | pluss] Dateringsmetode Opprinnelig bergart Type Metamorf fase
Sidebergart Quartz keratophyre Rhyodacitt Ekstrusiv Grønnskifer
Sidebergart Tuffite/chlorite schist Tuffitt Sedimentær Grønnskifer
Beskrivelser
Fritekst
Historikk:
Driften ved Nygruva eller Grev Moltke gruve ble startet opp i 1783 under Fredriks Gave Verk, men innstilt igjen allerede i 1787. Røros Verk gjenopptok driften i 1842, men la den ned igjen etter tre år. Gruva var da drevet ned til 35 m dyp og det var tatt ut ca. 5000 tonn kis. På begynnelsen av 1900-tallet ble malmen videre oppfart under det engelske selskapet "The Foldal Copper and Sulphur ltd." og det ble tatt ut i størrelsesorden 24000 tonn kis. I 1940 ble en fortsettelse av malmen på dypet funnet under en forkastning og driften ble gjenopptatt i 1941 under et nytt selskap - Folldal Verk A/S. Gruva ble så drevet fram til 1952, da malmsonen stoppet brått mot en ny forkastningssone. Fortsettelsen på andre siden av denne sonen er aldri blitt funnet til tross for en rekke undersøkelser, også så sent som på begynnelsen av 1990-tallet.

Nygruva forekomsten ligger på samme stratigrafiske nivå som Nordre Geitryggen (HE0064), på grensen mellom tuffitter i stratigrafisk ligg og rhyodacitter (kvartskeratofyrer) i heng. Tynne horisonter med rhyodacitt opptrer også lokalt interkalert i malmsonen. Tuffittene er generelt mafiske og kan karakteriseres som båndede kvarts-kalkspat-klorittskifre.
Malmen har en typisk linjalform med bredde på 60-70 meter og tykkelse på gjennomsnittlig 3 m (max. ca.7 m). Linjalen er flattliggende og stuper med en vinkel på bare 15 grader mot vest. Strøket på malmlinjalen er ØNØ-VSV og har et fall på 70 grader mot nord. Lengden på malmen er omlag 680 meter. Den er gjennomskåret av to større normalforkastninger. Den første skjærer malmen omlag 100 meter vest for inngangen og har et sprang på ca. 140 meter. Fortsettelsen av malmen vest for denne forkastningen ble altså funnet i 1940 og driften fortsatte fram til 1952, da malmen tok slutt mot en ny forkastning.
Den massive delen av malmen er cm-båndet, fin- til middelskornet pyritt-sinkblende-kobberkis-magnetkismalm i en matriks av kalkspat og kvarts. Blyglans opptrer aksessorisk til underordnet. Fargeløs Mg-rik kloritt og sericitt opptrer aksessorisk til underordnet som gangmineraler. I tillegg til massivmalmen opptrer en rekke irregulære og diskontinuerlige linser med massiv mineralisering i stratigrafisk ligg til hovedmalmsonen. Disse har mektighet inntil 1 meter og er dels kobberrike, dels sinkrike. De har også forhøyede gullverdier, inntil 7.1 ppm Au, assosiert med kobberrike soner.
Sidesteinsomvandling i forbindelse med malmen er begrenset, typisk bare noen få meter vekk fra malmlinsene, max. 25 meter. Omvandlingen består av kloritt-kvarts og kvarts-sericitt og er typisk assosiert med sulfidimpregnasjon.
Lokaliteter og prøvepunkter
Type Nummer Navn Materialtype Undertype
Lokalitet 1 Nygruvtjønna skjerp Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 2 Nygruvhøgda skjerp Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Borkjerner
Ikke registrert
Annen informasjon
Antall prøvepunkter
0
Antall Lokaliteter
0
Antall feltprøver
38  Nygruva
Antall analysemetoder
1  Nygruva
Referanser
Referansearkiv NGU
Aasgaard, Gunnar 1935. Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt : geologisk oversikt
Norges geologiske undersøkelse. Kartbeskrivelse, tidsskriftartikkel. NGU (145). 65-68 sider
Sammendrag:
In the territory covered by the map there are several mines and also useful rocks. The pyrites are of the greatest economical value. The most important among these are the Foldal mines. In the last three years 1932-1934 the yearly production has been about 40 000 to 50 000 tonn of pyrites containing 1.85-1.90% Cu and 45% S. Other pyrite mines not working at the present, however, are Røstvangen mines, Auma, Rødals- and St. Knuts mines and several smaller places. Of useful rocks there are soapstone occurrences in the Brekkebekkdal, at Strømsås, on the Strålsjøås, and on the Reinsliås. Limestone is found near the Randmelsøyr beside the Foldal road, at the north end of Savalen and in the neighbourhood of Røstvangen. The trondhjemite, which is a bright and pretty rock has been used as buildingstone. It is, however, not worked out at present in this district on account of the transport difficulties, but at Støren there is a quarry of it. There is also a slate quarry in the neighbourhood of Arleite beside the Foldal road.

Bjerkgård, Terje 1995. The stratabound massive sulfide deposits in the Folldal area, southern Trondheim region Caledonides, Norway.
UiO Geologisk fellesråd. Avhandling.

Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne 1994. The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway
Norsk geologisk forening. Tidsskriftartikkel. Norsk geologisk tidsskrift (74 (4)). 213-237 sider
Sammendrag:
Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion.

Bugge, Arne 1948. Rapport fra befaring ved Folldal gruver.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 784). 5 sider
Sammendrag:
Befaringsrapport for gruvene Nordre og Søndre Gjeiteryggen og Grev Moltke Gruve. Det fremgår av ovenstående utredning at gruvene er drevet på kislinjaler og linser. De enkelte kislinjalene er i forhold til andre kislinjaler i Tronheimsdistriktet av relativt liten utstrekning; men ved vellykkete skjerpningsarbeider i dagen og i gruvene har man stadig funnet nye linser og linjaler når de gamle er utdrevet. Gruvedriften blir på denne måten kostbar, da de nye forekomster stadig drar seg bort fra de gamle sjakter.

Marlow, Wolmer 1935. Foldal. Beskrivelse til geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt: 1. Foldals verks gruber. 2. Statens kisanvisninger. 3. Grimsboskjerpene. 4. Rødalens grube. 5. Tronfjellets grube. 6. Verkjensdalens kisfelt.
Norges geologiske undersøkelse. Kartbeskrivelse, tidsskriftartikkel. NGU (145). 69-96 sider

Riiber, Carl C. 1923. Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 3194). 25 sider
Sammendrag:
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910.

Riiber, C.C.; Aasgaard, Gunnar 1935. Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. grubebeskrivelser. Beskrivelse av kis- og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder
Norges geologiske undersøkelse. Kartbeskrivelse, tidsskriftartikkel. NGU (145). 68-69 sider

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. 1940. Elektromagnetisk undersøkelse Moltke Grube og Gjetryggen Søndre Grube.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. NGU-rapport (21). 23 sider

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. 1942. Elektromagnetisk undersøkelse Moltke Grube Vest
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. NGU-rapport (31). 9 sider
Andre referanser
Bjerkgård, T. & Bjørlykke, A. 1995: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. NGU bull. 426, p.53-75.

Bjerkgård, T. & Bjørlykke A.,1996: Sulfide deposits in Folldal, Southern Trondheim Region Caledonides, Norway: Source of metals and wall-rock alterations related to host rocks. Economic Geology vol.91, p.676-696.

Carstens, C.W. & Engzelius, J.G. 1946: Hvorledes den forkastede Moltkegang ble funnet. Tidsskr. for kjemi, bergvesen og metallurgi, 9, p.108-110.

Heim, J.G. 1972: Zur geologie des Südlichen Trondheim-gebietes. Unpubl. Ph.D. thesis, Univ. Mainz, 156 pp.

Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider.