Metaller
Navn: Søndre Geitryggen
Objekttype: Prospekt
Lokalisering
Provins
Kommune
Fylke
Kartblad (1:50 000)
Kartblad (1:250 000)
UTM-sone
33
Øst (UTM)
244546
Nord (UTM)
6898684
Grader øst
10.0980550
Grader nord
62.1331642
Betydning og type
RÃ¥stoffbetydning
Ikke vurdert (09.02.2017)
Historisk betydning
Ikke vurdert
Ressurs­type
Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)
Ressurs­undertype
Sink
Bilder
Ikke registrert
Produksjon
Aktivitet
Gruvedrift
Driftsmetode
Underjordsdrift
Reserver
Historisk produksjon
500 kilotonn
Produkter
Element/ Produkt Gehalt/ Kvalitet Registrerings­dato
Cu 0.8 31.01.2001
Zn 2.4 31.01.2001
Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentarer
1860 - 1878 Regulær drift Selskap / Institusjon: Folldal Interessentskab
1919 - 1919 Kjerneboring Selskap / Institusjon: The Foldal Copper and Sulphur ltd.
1939 - 1939 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1940 - 1940 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1940 - 1945 Prøvedrift Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1950 - 1950 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1952 - 1952 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1952 - 1965 Regulær drift Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1954 - 1954 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1956 - 1956 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1958 - 1958 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1961 - 1961 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1967 - 1967 Kjerneboring Selskap / Institusjon: Folldal Verk A/S
1990 - 1993 Detaljkartlegging Selskap / Institusjon: T. BjerkgÃ¥rd, University of Oslo
1999 - 1999 Prøvetaking Selskap / Institusjon: NGU Mineralressurser
Mineralisering
Æra
Paleozoikum
Periode
Ordovicium
Genese
Vulkeks
Form
Linse
Hovedtekstur
BÃ¥ndet
Min. fordeling
Massiv
Kornstørrelse
Middelskornet (1-3 mm)
[Strøk | Fall] (360°)
Retning
0°
Feltstupning
65°
Alder [minus | pluss]
Daterings­metode
65°
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra
Paleozoikum
Periode
Ordovicium
Provins
Kaledonidene
Geotek.enhet
Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex
Meråker Nappe
Intrusivt komplex
Gruppe
Fundsjø Group
Formasjon
Mineralogi
Mineral Relasjon Mengde
Kalkspat Gangmineral Hovedmineral (>10%)
Kvarts Gangmineral Hovedmineral (>10%)
Kloritt Gangmineral Underordnet mineral (1-10%)
Serisitt Gangmineral Underordnet mineral (1-10%)
Talk Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Ankeritt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Dolomitt Gangmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Sinkblende Malmmineral Hovedmineral (>10%)
Kobberkis Malmmineral Underordnet mineral (1-10%)
Magnetkis Malmmineral Underordnet mineral (1-10%)
Elektrum Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Vismut Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Altaite Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Pentlanditt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Tellurobismuthitt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Blyglans Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Hessitt Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Molybdenglans Malmmineral Aksessorisk mineral (<1%)
Strukturer
Ikke registrert
Litologi
Relasjon Bergart Alder [minus | pluss] Dateringsmetode Opprinnelig bergart Type Metamorf fase
Sidebergart Banded chlorite schist Tuffitt Sedimentær Grønnskifer
Sidebergart Chlorite-amphibole schist Basalt Ekstrusiv Grønnskifer
Sidebergart Graphite schist Grønnskifer
Sidebergart Metagabbro Gabbro Intrusiv Grønnskifer
Sidebergart Metagreywacke Grønnskifer
Sidebergart Quartz feldspar schist Tuffitt Sedimentær Grønnskifer
Sidebergart Quartz keratophyre Rhyodacitt Ekstrusiv Grønnskifer
Beskrivelser
Fritekst
Søndre Geitryggen Gruver består egentlig av tre gruver: I øst ligger de gamle gruvene Juliane Marie og Godthaab som ble drevet på kobber i perioden 1770-1848, mens Oluf Olsen ligger i vest og ble drevet på kobber, sink og svovelkis i perioden 1952-1965, med også en begrenset drift på kobber i 1860-70 åra. Gruvene ligger i lia opp mot Geitryggen og er lett tilgjengelig langs en bomvei. Med unntak av en grunnstoll inn mot malmsonen i Godthaab er alle gruveåpninger og skjæringer gjenfylt og det er ingen blotninger av malmsonene i feltet.

Historikk:
(Den eldste delen av historien angående gruvedriften i Søndre Geitryggen står under Godthaab og Juliane Marie, her tas bare historikken for Oluf Olsen).
Den første driften i Oluf Olsen skriver seg fra 1860-1870 tallet, og ble da drevet av Foldals Interessentskab. Det var en beskjeden drift og det var drevet ned til kun 30 meter under overflaten. I 1919 ble det diamantboret på forekomsten og videre oppfart til 60 meter under dagen. I dagen var det påvist en 4 m kissone, som på dypet delte seg i to tynnere kisbånd over en lengde på 40 meter. Videre oppfaring fant sted under 2.verdenskrig og i 1945 var det påvist 60000 t malm, mens mengden sannsynlig malm var 85000 t. Da det gikk mot slutten av driften i Nygruva (HE0058), ble Søndre Geitryggen tatt opp til drift i 1952 med mannskapet fra nettopp Nygruva. Driften på Oluf Olsen malmen varte fram til 1965, da mannskap ble nødvendig til prøvedriften på det nye funnet i Tverrfjellet på Hjerkinn. Det sies at driften i Søndre Geitryggen ble avsluttet meget brått og med mye malm som aldri ble tatt ut av gruva. Gruva hadde ved avslutningen en lengde på 400 meter og gikk til et vertikalt dyp på 165 meter. I alt regner man med at det er tatt ut ca. 500000 t malm i Søndre Geitryggen med ca. 0.8 % Cu og 2.4 % Zn.

Geologi:
Forekomsten opptrer på den sørlige flanken til en større foldestruktur i form av en synform og ligger rett vei opp i motsetning til de andre Folldals- forekomstene. Den opptrer i de øvre deler av en langstrakt 20-50 m mektig rhyodacitt-horisont, i kontakt med overliggende tuffitter. Sedimenter i form av gråvakker og grafittskifre opptrer interkalert i tuffittene. Ellers i området opptrer horisonter med metabasalter i form av grønnstein og enkelte kropper med metagabbro.
Den østre delen av forekomsten er representeret ved gruvene Juliane Marie og Godthaab, hvor det ble drevet på kobber. Mineraliseringen her består av årer, linser og slirer med massiv kobberkis-magnetkis i mørk grønn Fe-rik kloritt-kvarts bergart. Denne delen av mineraliseringen ligger på et lavere stratigrafisk nivå enn malmen i Oluf Olsen og er tolket til å være del av stringer-/tilførselssonene til malmen. Malmen i Juliane Marie og Godthaab var mye mer kobberrik enn den som ble tatt ut i Oluf Olsen. Dette er også hovedgrunnen til at det ikke ble større drift på sistnevnte før i 1950-årene. Malmforekomsten i Oluf Olsen er en relativt liten Zn-Cu forekomst med maksimal lengde på 195 m og en maksimal tykkelse på 25 meter (på 100 meters dyp). Tykkelsen og strøklengden avtar gradvis nedover og er 2-4 m mektig og ca. 100 m i utstrekning på det laveste driftsnivået (-165 m). Imidlertid er ikke forekomsten avgrenset mot dypet.
Malmen i Oluf Olsen er diffust båndet og består av mm-kornet pyritt og sinkblende med underordnet kobberkis og magnetkis i en matriks av vesentlig kvarts og kalkspat, men med underordnet Mg-rik kloritt, muskovitt og aksessorisk biotitt. Mot stratigrafisk ligg i forekomsten øker innholdet av kobber og dolomitt og ankeritt opptrer som gangmineraler sammen med kalsitt. Umiddelbart under massivmalmen (gradvis overgang) opptrer en sone med kobberrik mineralisering i kvarts-talk-kloritt-dolomittmatriks. Videre i ligg opptrer en utstrakt sone med kvarts-sericittomvandling. Denne kan følges mer enn 1 km mot vest fra forekomsten og inneholder pyritt med aksessorisk til underordnet sinkblende, kobberkis og magnetkis. Sulfidene er typisk anriket i opptil cm-tykke slirer og bånd.
Massiv pyrittmineralisering opptrer også i en sone ca. 80 m i heng for hovedmineraliseringen i Oluf Olsen. Denne inneholder kun spor av kobber og sink og er antakelig en sen fase i dannelsen av forekomsten. Denne pyrittmineraliseringen går over i en sone med kvarts-granat-biotittbergart, hvor granaten er Mn-rik (kjent som coticules). Tilsvarende distal Mn-rik mineralisering kan spores inntil 700 m nordvest for Søndre Geitryggen, og er antakelig også relatert til forekomsten.
Lokaliteter og prøvepunkter
Type Nummer Navn Materialtype Undertype
Prospekt 0 Søndre Geitryggen Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 1 DBH 13 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 2 DBH 15 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 3 DBH 16 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 4 DBH 17 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 5 DBH 18 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 6 DBH 19 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
    Prøvepunkt 7 DBH 57 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 1 Juliane Marie Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 2 Godthaab Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 3 Svendsbekken sjakt Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 4 Søndre Geitryggen skjerp1 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Lokalitet 5 Søndre Geitryggen skjerp2 Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Sink
Borkjerner
Ikke registrert
Annen informasjon
Antall prøvepunkter
7
Antall Lokaliteter
0
Antall feltprøver
Antall analysemetoder
Referanser
Referansearkiv NGU
Bjerkgård, Terje 1995. The stratabound massive sulfide deposits in the Folldal area, southern Trondheim region Caledonides, Norway.
UiO Geologisk fellesråd. Avhandling.

Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne 1994. The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway
Norsk geologisk forening. Tidsskriftartikkel. Norsk geologisk tidsskrift (74 (4)). 213-237 sider
Sammendrag:
Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion.

Bugge, Arne 1948. Rapport fra befaring ved Folldal gruver.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 784). 5 sider
Sammendrag:
Befaringsrapport for gruvene Nordre og Søndre Gjeiteryggen og Grev Moltke Gruve. Det fremgår av ovenstående utredning at gruvene er drevet på kislinjaler og linser. De enkelte kislinjalene er i forhold til andre kislinjaler i Tronheimsdistriktet av relativt liten utstrekning; men ved vellykkete skjerpningsarbeider i dagen og i gruvene har man stadig funnet nye linser og linjaler når de gamle er utdrevet. Gruvedriften blir på denne måten kostbar, da de nye forekomster stadig drar seg bort fra de gamle sjakter.

Bugge, Arne 1948. Folldal Verk. Malmforekomster og grubedrift.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 4575). 6 sider
Sammendrag:
Malmforekomstene tilhører det kjente Tronheimsfelt og er knyttet til bergarter som er vanlig ved Trondheimsfeltets kisgruver. Natrongranitt (Trondheimitt), gabbrobergarter og amfibolitt forekomer i de vanlige Skifrene av Trondheimstypen, og kisforekomstene er utskilt langs granitt -og amfibolittgrensene på lingnende måte, som man kjenner det fra andre felter. Som særpreget for Folldalsgruvene kan bemerkes: 1. - Malmens kvalitet er relativt god. 2. - Kisen forekommer i linser av en annen form og størrelse samt opptreden enn ved de fleste andre gruver i Trondheimsfeltet. Først i de senere år har gruvedriften vært ført så langt frem at man har kunnet øyne en lovmessighet ved malmlinsenes opptreden. SØLV OG GULL forekommer i større mengder i kobberkisen fra Folldals Verks gruver enn ved andre norske kisgruver. Rent kobber oppgis å holde 25 gr. gull og 1 500 gr. sølv pr. tonn. Av foranstående fremstilling fremgår det at det i gruvene er oppfart malm for 7 års drift, når det regnes med en produksjon av 60 000 t. råmalm. Enn videre fremgår at det er gode muligheter for å finne mer malm enn den som nå er påvist.

Hillestad, G.; Brækken, H. 1953. Seismiske dybdemålinger Søndre Gjetryggen Grube.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. NGU-rapport (106). 3 sider
Sammendrag:
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter.

Marlow, Wolmer 1935. Foldal. Beskrivelse til geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt: 1. Foldals verks gruber. 2. Statens kisanvisninger. 3. Grimsboskjerpene. 4. Rødalens grube. 5. Tronfjellets grube. 6. Verkjensdalens kisfelt.
Norges geologiske undersøkelse. Kartbeskrivelse, tidsskriftartikkel. NGU (145). 69-96 sider

Riiber, Carl C. 1923. Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 3194). 25 sider
Sammendrag:
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910.

Robellaz, Fernand; Helland, Amund; Lund, Worm H. 1905. Reports on THE FOLDAL COPPER MINES, NORWAY.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. Bergarkivet (BA 2261). 33 sider
Sammendrag:
Rapporten beskriver: Forekomstenes beliggenhet, gruvene, dannelse og gangenes retninger, malmreserver, tilgjengelige malmlegemer, drift, malmtransport, utnytting av forekomstene og økonomiske forhold.

Singsaas, P. 1959. Geofysisk undersøkelse 1. Grimsdal Grube - Husumskogen 2. Verket - Knutshovdet 3. Søndre Gjetryggen Grube - Grimsbu.
Norges geologiske undersøkelse. Fagrapport. NGU-rapport (173). 10 sider
Andre referanser
Bjerkgård, T. & Bjørlykke, A. 1995: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. NGU bull. 426, p.53-75.

Bjerkgård, T. & Bjørlykke A.,1996: Sulfide deposits in Folldal, Southern Trondheim Region Caledonides, Norway: Source of metals and wall-rock alterations related to host rocks. Economic Geology vol.91, p.676-696.

Heim, J.G. 1972: Zur geologie des Südlichen Trondheim-gebietes. Unpubl. Ph.D. thesis, Univ. Mainz, 156 pp.

Hjelseth, G. & Einarsen S. 1950: Folldal Verk. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi, vol.10, no.2b, p.70-73.

Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider.