Nordre Geitryggen gruve ligger over tregrensa vest for åsen Geitryggen, 965 m.o.h. Deler av den gamle gruvebebyggelsen er tatt i bruk som hytter, ellers er alt revet og gruva er helt gjenfylt. Det finnes nå ikke en eneste blotning i området.

Historikk:
Folk hadde lenge visst om sterkt brunfarget, rustholdig myrvann i området og mistanken om at det kunne være sulfider i området var sterk. Det ble derfor diamantboret i området allerede i 1919. De ni borhullene var lovende og inneholdt mellom 1.10 og 2.65 % Cu og 37.2 og 47.5 % S over mektigheter fra 2 til nesten 10 meter. Forekomsten var også dekket av en større jernhatt. Det ble røsket på en rekke steder langs strøket og en synk ble drevet ned langs fallet til et dyp på 60 meter. Forekomsten ble imidlertid oppgitt på grunn av vannmengden i det myrlendte området og på grunn av et høyt kalkinnhold i malmen som skapte store problemer for oppredningen. Imidlertid gikk det mot slutten når det gjaldt drift i Hovedgruva (HE0061) og det var absolutt nødvendig å finne nye ressurser. Nordre Geitryggen ble derfor lenset i 1931 og en betydelig oppfaring foretatt, slik at man i 1934 hadde oppfart over 295000 tonn malm. Malmføring var ved boring i 1923 påvist over en lengde på ca. 600 m. For å behandle den kalkrike og komplekse malmen i Nordre, ble det investert i et flotasjonsverk. Denne investeringen og i tillegg lave kobberpriser førte imidlertid til konkurs for gruveselskapet The Foldal Copper and Sulphur ltd. i 1938. Det nye selskapet som overtok, Folldal Verk A/S, fikk sving på driften og flotasjonsverket gikk bra. Således var produksjonen etter krigen 70000 t råmalm pr. år som gav 35000 t kiskonsentrat med 46 % S, 3000 t kobberkonsentrat med 18 % Cu og 3500 t sinkkonsentrat med 46 % Zn. Dette var da produksjon fra både Nordre Geitryggen og Nygruva, men med størsteparten fra førstnevnte. I kobberkonsentratet var det forøvrig 3 ppm Au og 270 ppm Ag som det også ble betalt for. I perioden 1935 fram til 1950 ble det produsert ca. 700000 t malm med en gjennomsnittsgehalt på 1 % Cu, 3.4 % Zn og 30 % S. Fram til 1957 var det totalt produsert 1.1 mill. tonn råmalm med 1 % Cu, 3 % Zn, 30 % S. Årsproduksjonen videre fram til nedleggelsen i 1970 var ca. 65000 t malm, slik at det totalt ble produsert rundt 2.5 millioner tonn råmalm i Nordre Geitryggen med 1.3 % Cu, 3.2 % Zn, 0.2 % Pb, 31 ppm Ag og 0.2 ppm Au.

Geologi:
Nordre Geitryggen opptrer i båndede klorittskifre, typiske tuffittiske bergarter. Tynne linser med metarhyodacitt opptrer interkalert i tuffittene, dels også i form av felsiske tuffitter. I området er det forøvrig langstrakte, tynne grafittskiferhorisonter.
Malmsonen har en en strøklengde på ca. 550 meter og ble fulgt ned til et vertikalt dyp på ca. 550 m. Sonen er konkordant med de omgivende bergartene og har et strøk NØ-SV (42 grader) og faller ca. 40 grader mot NV. Malmaksen har en stupning på rundt 45 grader mot NØ. Bergartene og malmen har vært utsatt for sterk deformasjon og folding, noe som har medført at malmen opptrådte i ti forskjellig linser, dels i forbindelse med hverandre. Tykkelsen på malmen var gjennomsnittlig rundt 1.7 meter, men på grunn av deformasjon og folding varierte mellom 0.1 og 10.4 meter. Fortykninger korresponderte med regionale F2 akseretninger, dvs. med stupning 40 grader mot vest.
Malmen er generelt en båndet pyritt-sinkblende-magnetkis-kobberkismalm med lokalt tynne bånd med magnetitt. Viktigste aksessoriske faser er blyglans, arsenopyritt, molybdenglans. Matriks er dominert av kalkspat (ca.60%) og kvarts (ca.30%), mens klinoamfibol, kloritt og muskovitt opptrer i underordnede mengder.
Malmen er generelt relativt finkornet med mm-store porfyroblastiske pyrittkorn i en matriks av de andre sulfidene.
Det er en systematisk økning i Cu/Zn-forholdet i malmen mot vest og mot dypet i forekomsten. Det er også en økning av innhold av Zn, men spesielt Cu inn i foldeombøyningene dannet under F2-fasen. Det er også en god del eksempler på remobilisering av malmen inn i skjærende strukturer, ofte i forbindelse med små forkastninger og foldestrukturer.
Sidesteinsomvandling i forbindelse med mineraliseringen er begrenset. Det er en svak kvarts-sericittomvandling i forbindelse med tuffittene i umiddelbar stratigrafisk ligg som går over i en klorittrik sone. Det er en svak impregnasjon av pyritt, magnetkis, kobberkis og spredt sinkblende i kvarts-sericittsonen, mens det kun er funnet spredt pyritt i klorittsonen. Grad og utstrekning av omvandling er svært varierende, og kan spores 5-25 meter fra malmsonen.